Grubling: Venn eller fiende?
Vi har alle opplevd å tenke lenge og dypt på noe som plager oss. Denne prosessen, kjent som grubling, kan føles som en naturlig del av å løse problemer. Men når går grubling fra å være hjelpsom til å bli skadelig?
Problemløsning vs. depressiv grubling
Når vi står overfor et eller flere problemer, er det naturlig å tenke gjennom mulige løsninger. Denne type tenkning er konkret og kan føre til konstruktive handlinger – og til at du kommer i mål med det du tenker på. Etter en viss tids tankearbeid, kan du til slutt trekke en konklusjon.
Depressiv grubling derimot, er en gjentakende og ofte ufrivillig prosess, hvor man dveler ved negative tanker og følelser, men uten å komme frem til en løsning. Dette kan føre til en nedadgående spiral av negativitet, og kan forverre depressive symptomer. Eksempler på slike grubletanker kan være:
- Hvorfor føler jeg meg så deprimert hele tiden?
- Hva gikk galt i mitt forrige forhold?
- Hvorfor skjedde dette med meg?
- Hva kunne jeg ha gjort annerledes for å unngå denne situasjonen?
- Hvorfor kan jeg ikke bare være lykkelig som alle andre?
- Hva betyr det at jeg føler meg slik?
- Hvorfor liker ikke folk meg?
- Hvordan kan jeg forstå årsakene til min depresjon?
- Hvorfor kan jeg ikke kontrollere tankene mine bedre?
- Hva er galt med meg siden jeg ikke kommer over dette?
Metakognitiv terapi: En ny tilnærming
Metakognitiv terapi (MCT) tilbyr et friskt perspektiv på hvordan vi kan håndtere grubling. I stedet for å fokusere på innholdet i tankene våre, retter MCT oppmerksomheten mot hvordan vi tenker, og vårt forhold til våre egne tanker.
MCT lærer oss at grubling ofte er et resultat av uhensiktsmessige tankemønstre og overbevisninger. For eksempel kan noen tro at “Hvis jeg grubler nok, vil jeg finne en løsning” eller “Jeg vil komme til bunns i dette, hvis jeg tenker lenge nok på det”. MCT utfordrer disse antakelsene og tilbyr alternative strategier.
Praktiske tips for å håndtere grubling:
- Bevisstgjøring: Lær å gjenkjenne forskjellen på unyttig grubling – og praktisk problemløsing.
- Utsettelse: Prøv å utsette unyttig grubling til et senere tidspunkt på dagen.
- Oppmerksomhetstrening: Øv på å flytte fokus fra tankene dine, til verden rundt deg.
- Utfordre overbevisninger: Spør deg selv om grublingen virkelig hjelper deg, og om du faktisk finner de løsningene du trodde at du skulle finne.
Ved å bli mer bevisst på tankeprosessene våre, kan vi redusere unyttig og slitsom grubling – og dermed forbedre den psykiske helsen vår.
Absolutt alle mennesker opplever perioder med grubling. Det viktige er å gjenkjenne når det blir uhensiktsmessig, og ha kunnskapen og bevisstheten som skal til for å håndtere det. Med øvelse kan du selv lære å bli en god problemløser – og ikke en utslitt og nedfor grubler. Kurset #Livet gir deg all kunnskapen du trenger for akkurat det.
Referanser:
- Wells, A. (2009). Metacognitive Therapy for Anxiety and Depression. New York: Guilford Press.
- Nolen-Hoeksema, S., Wisco, B. E., & Lyubomirsky, S. (2008). Rethinking Rumination. Perspectives on Psychological Science, 3(5), 400-424.