Fanget i feeden: Dopamin, algoritmer og hjernen vår
Har du noen gang lurt på hvorfor det er så vanskelig å legge fra seg telefonen? Et svar ligger i et lite, men kraftig stoff i hjernen vår, kalt dopamin. La oss se nærmere på hvordan sosiale medier påvirker denne “feel-good” nevrotransmitteren, og hva det kan bety for helsen vår.
Dopamin-berg-og-dalbanen
Dopamin virker i hjernens belønningssystem. Det frigjøres når vi opplever noe behagelig, og motiverer oss til å gjenta det som utløste behaget. Sosiale medier er lagd for å utløse dopamin, noe som får oss til å føle oss bra – og til å ville ha mer. Hver «like», hver kommentar, hver morsomme meme vi ser og deler, gir oss en liten dopamin-boost. Det er som å få en liten gave hver gang vi åpner telefonen vår. Denne konstante strømmen av små belønninger får oss til å ønske oss enda mer av denne følelsen, og skaper en syklus som kan være vanskelig å bryte.
Når rusen avtar
Over tid kan hjernen vår bli vant til dopaminrusen fra sosiale medier. Dette fører til det noen eksperter kaller en “dopamin-underskuddstilstand” (dopamin deficit). Det er som å spise for mye sukker – til slutt smaker ikke vanlig mat like søtt lenger. Dette kan føre til:
- Redusert motivasjon: Oppgaver som ikke gir umiddelbar tilfredsstillelse, virker mindre tiltalende.
- Konsentrasjonsvansker: Hvis hjernen vår er vant til raske og kraftige dopamin-belønninger, kan det bli vanskelig å konsentrere seg om lengre, mer komplekse, ofte kjedelige oppgaver.
- Humørsvingninger: Vi kan føle oss irritable eller nedstemte når vi ikke får den sosiale medie-«rusen» vi er vant til.
Koblingen til angst og depresjon
Mange forskere mener å se at langvarig dopamin-utarming fra overdreven bruk av sosiale medier kan bidra til følelser av angst og depresjon. Det handler ikke bare om å gå glipp av «likes» og kommentarer – også den konstante sammenligningen med andres tilsynelatende vellykkede liv kan få oss til å føle oss utilstrekkelige og stresset. Dessuten kan tiden brukt på scrolling gi oss mindre tid til samvær, samtaler og aktiviteter i den virkelige verden, som på en naturlig måte kunne ha bidratt til å øke både humøret og velværet vårt.
Å bryte syklusen
Den gode nyheten er at vi kan gjenvinne kontrollen over denne dopaminavhengigheten. Vi kan for eksempel:
- Ta en digital detox: Ta pauser fra sosiale medier. Start i det små, som å legge bort telefonen under måltider.
- Søke naturlige dopamin-boostere: Vi kan engasjere oss i aktiviteter som naturlig øker dopamin, som for eksempel trening, å lære en ny ferdighet, eller tilbringe tid ute i naturen.
- Være bevisste: Øve på å legge merke til, og til å være bevisste på, våre sosiale medievaner – og ikke minst på hvordan sosiale medier egentlig får oss til å føle oss.
- Sette tidsgrenser: Vi kan bruke app-timere, eller sette av spesifikke tidsperioder for bruk av sosiale medier.
- Dyrke relasjoner i den virkelige verden: Prioritere ekte, personlige møter med venner, kolleger og familie.
Det handler ikke nødvendigvis om å fjerne seg fullstendig fra sosiale medier. Det handler om å finne en sunn balanse som lar oss høste fordelene – uten å ofre vårt psykiske velvære. Ved både å forstå, og ikke minst være oppmerksomme på, hvordan sosiale medier bevisst utnytter hjernens belønningssystem, kan vi ta mer informerte valg om de digitale vanene våre i hverdagen.
Og da er det vi som har kontrollen.
Interessante linker:
https://sites.dartmouth.edu/dujs/2022/08/20/social-media-dopamine-and-stress-converging-pathways/
https://news.cuanschutz.edu/news-stories/can-the-dopamine-detox-trend-break-my-digital-addiction
https://scopeblog.stanford.edu/2021/10/29/addictive-potential-of-social-media-explained/