Artikler
- Hjem
- Artikler
I vår moderne verden er lykke ofte sett på som det ultimate målet. Men hva om dette målet faktisk hindrer oss i å finne noe dypere og mer varig? I denne artikkelen skal vi utforske forskjellen mellom lykke og mening, og hvorfor et liv fylt med mening kan være mer tilfredsstillende og psykologisk bærekraftig enn et liv som dreier seg om jakten på lykke.
Følelser kommer og går
Lykke er en behagelig følelse som de fleste av oss lengter etter, og som kan defineres som en midlertidig tilstand av velvære og tilfredshet. Men som alle andre følelser, vil også følelsen av lykke komme – og gå.
Forskning viser at selv når vi oppnår noe vi tror vil gjøre oss lykkelige, så tilpasser vi oss raskt, og går etter en stund tilbake vårt grunnleggende stemningsnivå. Dette fenomenet kalles hedonistisk tilpasning.
Problemet med lykkejakt
Å fokusere utelukkende på lykke kan føre til:
- Skuffelse: Når lykken ikke varer, kan vi føle oss mislykkede eller utilstrekkelige.
- Overfladiskhet: Jakten på lykke kan føre til at vi unngår dypere aspekter av livet.
- Selvsentrering: Et konstant fokus på egen lykke kan føre til selvopptatthet.
- Ustabilitet: Å basere livet på å jakte en flyktig følelse ser ikke ut til å gi et solid fundament for langsiktig velvære.
Mening: En dypere form for tilfredshet
I motsetning til lykke, handler mening om noe mer varig og dyptgripende. Jordan Peterson, psykolog og forfatter, har gjort et omfattende arbeid rundt konseptet mening.
Peterson definerer mening som “det som oppstår når vi mennesker streber mot vårt høyeste potensial”. Han argumenterer for at mening oppstår når vi:
- Tar ansvar: Aksepterer livets utfordringer og jobber for å overkomme dem.
- Forteller sannheten: Er ærlige med oss selv og andre.
- Streber etter noe større enn oss selv: Jobber mot mål som er større enn bare våre egne interesser.
Mening er mer psykologisk bærekraftig enn lykke
Flere studier tyder på at et liv som har mening, er mer psykologisk robust enn et liv som dreier seg rundt jakten på lykkefølelse:
- Langsiktig tilfredshet: Mening ser ut til å gi en dypere, mer varig form for tilfredshet, som ikke er så fullt så avhengig av ytre omstendigheter.
- Motstandskraft: Personer som opplever livet som meningsfullt, håndterer ofte motgang bedre enn andre.
- Sterkere relasjoner: Å leve et meningsfullt liv innebærer ofte å bidra til andres velvære, noe som styrker sosiale bånd.
Så hvordan finner man mening?
Basert på psykologisk forskning – her er noen råd for å skape mer mening i livet:
- Sett deg mål: Streb etter noe som krever innsats og dedikasjon.
- Bidra til samfunnet: Finn måter å hjelpe andre på, eller bidra til en større sak.
- Dyrk relasjoner: Invester tid og krefter i meningsfulle forhold.
- Praktiser takknemlighet: Anerkjenn og verdsett det som er tross alt er bra i livet ditt.
- Ta ansvar: Ta ansvar for ditt eget liv, handlinger og valg.
Forholdet mellom lykke og mening
Mens jakten på lykke kan gi kortsiktig tilfredsstillelse, tyder det meste på at søken etter mening gir en dypere, mer varig form for velvære. Ved å fokusere på å leve et meningsfullt liv – gjennom å ta ansvar, sette utfordrende mål, og bidra til noe større enn oss selv – kan vi oppnå en mer bærekraftig og tilfredsstillende tilværelse over tid. Lykkefølelsen vil komme og gå, mens en opplevelse av mening kan være en varig kilde til både styrke og grunnleggende tilfredshet gjennom livets mange opp- og nedturer.
Interessant lesing for nerdene blant oss:
https://www.ark.no/produkt/boker/dokumentar-og-faktaboker/mans-search-for-meaning-9781844132393
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/690806
https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/stumbling-on-happiness-9780007183135
https://www.ark.no/produkt/boker/dokumentar-og-faktaboker/12-regler-for-livet-9788205523104
Har du noen gang ligget våken om natten og irritert deg over at du stadig utsetter viktige oppgaver, selv om du vet at de må gjøres?
Du er på ingen måte alene. Prokrastinering, også kalt utsettelse, er et utbredt fenomen som kan ha betydelig innvirkning på vår livskvalitet og psykiske helse. I denne artikkelen skal vi dykke inn i dette temaet, utforske årsakene bak, og ikke minst se nærmere på om det er noe vi selv kan gjøre med dette problemet.
Hva er prokrastinering?
Prokrastinering dreier seg om å unngå handling. De fleste kjenner seg igjen i dette: Vi har noe vi skal gjøre – en oppgave på jobb, rydding hjemme, eller den litt vanskelige telefonsamtalen som vi vet at vi burde ha tatt for lenge siden. Vi vet at det må gjøres, og vi har tid til å gjøre det. Likevel skyver vi det foran oss, dag etter dag.
Hvorfor utsetter vi?
Utsettelse handler mer om følelser, enn det handler om tid eller evner. Vi utsetter fordi oppgaven gir oss ubehagelige følelser – for eksempel stress, usikkerhet eller kjedsomhet. Noen ganger kan vi også utsette fordi at vi er redde for å mislykkes.
Ved å utsette får vi en kortvarig lettelse fra disse følelsene. Problemet er at denne lettelsen er kortvarig, mens stresset bare vokser seg større.
Noen av oss utsetter også fordi at vi venter på å få den «riktige følelsen», den som sier at vi er klare for å sette i gang. Problemet er at den «riktige følelsen» svært sjelden kommer av seg selv.
Visste du forresten at ordet «motivasjon» kommer fra det latinske ordet «movere», som betyr å bevege seg? Det kan være et hint om at dersom vi venter på motivasjon, så venter vi ofte forgjeves. Det er først når vi har satt oss selv i bevegelse, når vi handler, at motivasjonen våkner og følger etter oss.
Den onde sirkelen
Når vi utsetter noe, går vi ofte rundt med dårlig samvittighet. Vi bruker masse energi på å tenke på det vi burde gjøre, energi som kunne vært brukt til å faktisk gjøre oppgaven. Dette skaper en ond sirkel: Jo mer vi utsetter, jo verre føles det, og jo mer sannsynlig er det at vi fortsetter å kvitte oss med vonde følelser gjennom å utsette.
Håndtering av utsettelsestanker
Heldigvis finnes det flere effektive måter å takle både overtenking og utsettelse på. Her er noen grep du kan ta:
- Start i det små: Ikke tenk på hele oppgaven, bestem deg for å jobbe bare i fem minutter. Ofte vil du fortsette når du først er i gang.
- Gjør det verste først: Ta den vanskeligste oppgaven tidlig på dagen når du er på ditt kvikkeste.
- Del opp store oppgaver i mindre biter: “Rydde hele huset” blir fort overveldende. “Rydde kjøkkenbenken” er mer overkommelig.
- Fjern distraksjoner: Legg bort telefonen, skru av varsler. Gi deg selv en sjanse til å fokusere.
- Aksepter at det er normalt å ikke ha «den rette følelsen»: Du trenger ikke vente på motivasjon eller inspirasjon – bare begynn.
Avsluttende betraktninger
Det å utsette ting er et vanlig problem, men det finnes effektive måter å håndtere dette på. Husk at det å endre tankemønstre og vaner tar tid og øvelse, så vær tålmodig med deg selv i prosessen. Det finnes ingen magisk løsning som kan fjerne vår tendens til utsettelse. Men det kan hjelpe å vite at dette er noe de fleste sliter med, og at det handler mer om følelseshåndtering enn at det handler om tidsstyring eller evner.
Ved å bruke noen av tipsene beskrevet i denne artikkelen, kan du starte på veien mot litt færre utsettelser – og litt mer handling.
Eller så kan du jo alltids gjøre det i morgen, selvfølgelig.
Interessante linker:
https://jamanetwork.com/journals/jamanetworkopen/fullarticle/2800006
Overtenking, eller det å tenke for mye og for lenge på problemer og bekymringer, er en utfordring som rammer mange. I denne artikkelen skal vi utforske hvordan overtenking, når den håndteres riktig, faktisk kan bli en styrke.
Hva er overtenking?
Før vi dykker inn i hvordan vi kan snu overtenking til noe som er bedre for oss, la oss først se nærmere på hva det egentlig er. Overtenking er en tilstand hvor vi analyserer, bekymrer oss for, eller grubler over noe, i en så stor grad at det overgår det som er nyttig eller nødvendig. Dette kan omfatte:
- Konstant analyse av ting som har skjedd
- Bekymring for fremtidige scenarioer
- Grubling over egne handlinger og valg
- Endeløs vurdering av mulige utfall
Denne type tenking kan kjennes igjen ved at den gjør oss slitne, triste og urolige – og at vi aldri ser ut til å komme i mål med det vi tenker på.
Tanker: et tveegget sverd
Vår evne til å tenke dypt og grundig er en av menneskehetens største styrker. Det har drevet frem vitenskapelige fremskritt, kunstnerisk kreativitet og filosofiske innsikter. Samtidig kan denne samme evnen, når den går på tomgang eller spinner ut av kontroll, føre til stress, angst, depresjon og nedsatt livskvalitet.
Nøkkelen ligger i hvordan vi forholder oss til tankene våre. Ved å endre hvilket forhold vi har til tankene våre, kan vi begynne å se på overtenking som en ressurs, mer enn et problem.
Overtenkingens skjulte fordeler
Når vi blitt mer bevisste på forskjellen mellom hva som er faktisk analyse, forberedelse eller problemløsning, og det som er mer angstpreget eller depressiv overtenking, kan det hende at vi oppdager noen fordeler:
- Dypere problemløsning: Evnen til å analysere problemer fra mange vinkler kan føre til mer kreative løsninger.
- Økt empati: Å tenke grundig gjennom ulike scenarioer kan øke vår forståelse for andres perspektiv, opplevelser og følelser.
- Forbedret beslutningstaking: Ved å vurdere mange sider av en situasjon, kan vi ta mer informerte og balanserte beslutninger.
- Kreativ tenkning: Tenking, brukt på den rette måten, kan føre til uventede koblinger og ideer, som er selve kjernen i kreativ tenkning.
- Selvrefleksjon og personlig vekst: Dyp tenkning om oss selv og våre erfaringer kan lede til verdifull innsikt og personlig utvikling.
Praktiske råd: fra overtenking til innsikt
For å begynne å utnytte kraften i tenkingen din, kan du prøve et eller flere av disse rådene:
- Tankeobservasjon: Start med å observere tankene dine uten å analysere dem. Se på dem som skyer som driver forbi på himmelen.
- Bevisstgjøring: Det er viktig å bli bevisst på når vi overtenker. Ved å stille oss selv spørsmålet: «hva gjør jeg oppe i hodet mitt nå, og oppnår jeg det jeg ønsker?», kan vi raskere se forskjellen på produktiv tenking – og uproduktiv overtenking.
- Skriftlig refleksjon: Å skrive ned tankene våre kan hjelpe oss å organisere dem, og se mønstre vi ellers kunne oversett. I tillegg kan det være godt å lukke skriveboken når tankevirksomheten er over.
- Tankeutfordring: Når du merker at du overtenker, still deg selv spørsmål som: “Er denne tanken nyttig for meg akkurat nå?” eller “Hva ville jeg sagt til en venn som tenkte slik?”
- Sett av tid: Sett av en bestemt tid hver dag for unyttig overtenking. Hold deg til denne tiden, og se hva som skjer med humør og overskudd.
- Aksept og nysgjerrighet: I stedet for å kjempe mot overtenkingen, så prøv å møt den med aksept og nysgjerrighet. Spør deg selv: “Hva prøver denne tanken å fortelle meg?” eller «Er det noe å lære av disse tankene?».
Hva hvis man trenger litt hjelp?
Mens disse tipsene kan være nyttige for mange, er det viktig å erkjenne når overtenking blir et alvorlig problem. Hvis du opplever at overtenking i betydelig grad påvirker livskvalitet, søvn eller måten du fungerer på i dagliglivet, kan det være lurt å be om litt hjelp. En terapeut eller psykolog kan gi deg bistand og støtte for å håndtere overtenking på en bedre måte enn du kanskje gjør i dag.
Oppsummert:
Overtenking trenger ikke være en fiende. Ved å endre forholdet vårt til plagsomme tanker, kan vi starte ferden mot det at det som en gang var en kilde til stress, kan bli en kilde til innsikt og kreativitet.
Det kan være viktig å huske at endring tar som oftest tar tid. Vær tålmodig med deg selv mens du lærer. Med øvelse og bevissthet kan du begynne å se på din tendens til dyp tenkning som en gave snarere enn en byrde.
Start med å teste ut tipsene nevnt ovenfor. Observer hvordan det påvirker tankemønstrene dine, og opplevelsen din av overskudd. Over tid kan du oppdage at det du en gang kanskje så på som en svakhet, viste seg å være en av dine største styrker.
Relevante linker:
Har du noen gang lurt på hvorfor det er så vanskelig å legge fra seg telefonen? Et svar ligger i et lite, men kraftig stoff i hjernen vår, kalt dopamin. La oss se nærmere på hvordan sosiale medier påvirker denne “feel-good” nevrotransmitteren, og hva det kan bety for helsen vår.
Dopamin-berg-og-dalbanen
Dopamin virker i hjernens belønningssystem. Det frigjøres når vi opplever noe behagelig, og motiverer oss til å gjenta det som utløste behaget. Sosiale medier er lagd for å utløse dopamin, noe som får oss til å føle oss bra – og til å ville ha mer. Hver «like», hver kommentar, hver morsomme meme vi ser og deler, gir oss en liten dopamin-boost. Det er som å få en liten gave hver gang vi åpner telefonen vår. Denne konstante strømmen av små belønninger får oss til å ønske oss enda mer av denne følelsen, og skaper en syklus som kan være vanskelig å bryte.
Når rusen avtar
Over tid kan hjernen vår bli vant til dopaminrusen fra sosiale medier. Dette fører til det noen eksperter kaller en “dopamin-underskuddstilstand” (dopamin deficit). Det er som å spise for mye sukker – til slutt smaker ikke vanlig mat like søtt lenger. Dette kan føre til:
- Redusert motivasjon: Oppgaver som ikke gir umiddelbar tilfredsstillelse, virker mindre tiltalende.
- Konsentrasjonsvansker: Hvis hjernen vår er vant til raske og kraftige dopamin-belønninger, kan det bli vanskelig å konsentrere seg om lengre, mer komplekse, ofte kjedelige oppgaver.
- Humørsvingninger: Vi kan føle oss irritable eller nedstemte når vi ikke får den sosiale medie-«rusen» vi er vant til.
Koblingen til angst og depresjon
Mange forskere mener å se at langvarig dopamin-utarming fra overdreven bruk av sosiale medier kan bidra til følelser av angst og depresjon. Det handler ikke bare om å gå glipp av «likes» og kommentarer – også den konstante sammenligningen med andres tilsynelatende vellykkede liv kan få oss til å føle oss utilstrekkelige og stresset. Dessuten kan tiden brukt på scrolling gi oss mindre tid til samvær, samtaler og aktiviteter i den virkelige verden, som på en naturlig måte kunne ha bidratt til å øke både humøret og velværet vårt.
Å bryte syklusen
Den gode nyheten er at vi kan gjenvinne kontrollen over denne dopaminavhengigheten. Vi kan for eksempel:
- Ta en digital detox: Ta pauser fra sosiale medier. Start i det små, som å legge bort telefonen under måltider.
- Søke naturlige dopamin-boostere: Vi kan engasjere oss i aktiviteter som naturlig øker dopamin, som for eksempel trening, å lære en ny ferdighet, eller tilbringe tid ute i naturen.
- Være bevisste: Øve på å legge merke til, og til å være bevisste på, våre sosiale medievaner – og ikke minst på hvordan sosiale medier egentlig får oss til å føle oss.
- Sette tidsgrenser: Vi kan bruke app-timere, eller sette av spesifikke tidsperioder for bruk av sosiale medier.
- Dyrke relasjoner i den virkelige verden: Prioritere ekte, personlige møter med venner, kolleger og familie.
Det handler ikke nødvendigvis om å fjerne seg fullstendig fra sosiale medier. Det handler om å finne en sunn balanse som lar oss høste fordelene – uten å ofre vårt psykiske velvære. Ved både å forstå, og ikke minst være oppmerksomme på, hvordan sosiale medier bevisst utnytter hjernens belønningssystem, kan vi ta mer informerte valg om de digitale vanene våre i hverdagen.
Og da er det vi som har kontrollen.
Interessante linker:
https://sites.dartmouth.edu/dujs/2022/08/20/social-media-dopamine-and-stress-converging-pathways/
https://news.cuanschutz.edu/news-stories/can-the-dopamine-detox-trend-break-my-digital-addiction
https://scopeblog.stanford.edu/2021/10/29/addictive-potential-of-social-media-explained/
Resiliens, motstandskraft eller robusthet: uansett hva man velger å kalle det, så er det en viktig egenskap for unge å lære litt om det å håndtere livets mange motbakker. Det handler om evnen til å takle stress, motgang og vanskelige situasjoner på en så god måte som mulig. Her er noen nøkkelpunkter som kan hjelpe unge med å bygge livsmuskler:
La den unge løse problemer selv
Helikopterforeldre, curlingforeldre eller snøplogforeldre – dette er begrep som brukes om en foreldregenerasjon som ser det som sin livsoppgave å løse alle problem for barna sine, slik at barna ikke skal bli lei seg, slitne eller skuffet. Selv om det er godt ment, kan dette hindre unge i å utvikle resiliens nettopp gjennom vonde erfaringer. I stedet bør vi voksne:
- Være til stede, og støtte, unge gjennom problemer og konflikter
- Bekrefte at det er både lov, og helt normalt, å ha vanskelige og vonde tanker og følelser
- Oppmuntre dem til å dele disse tankene og følelsene
- Tilby oss å prate med dem om hva de selv tror at de bør gjøre for å løse problemet – helt eller delvis
Ved å la unge håndtere vanskelige situasjoner selv, med støtte fra oss voksne, lærer de seg å takle motgang gjennom gjentatte erfaringer.
Signalisere omsorg, tilgjengelighet og empati
Selv om vi gir de unge rom til å løse problemer selv, er det viktig å:
- Vise at vi er der for en prat, uansett når og hvor
- Vise empati for situasjoner som kan virke ubetydelige for voksne, men som kan virke uoverkommelige for en som er ung
- Anerkjenne stresset de står oppe i
- Huske at den unge fremdeles trenger oss voksne for støtte, trøst og veiledning, akkurat som da de var små
Lære unge problemløsning
Unge trenger å lære hvordan man finner løsninger og lager nye planer, når noe ikke er som det skal. Som foreldre kan vi:
- Lære bort gode problemløsningsferdigheter (her kan #Livet være til hjelp)
- Spørre om hva de ville ha sagt til en venn, dersom han/hun var i en lignende situasjon
- Lytte til deres egne tanker og ideer før vi tilbyr våre tanker
- Brainstorme alternative løsninger sammen
Oppmuntre til kontakt med andre voksne
Det er sunt for ungdommer å ha gode relasjoner utenfor familien. Sterke sosiale bånd med andre omsorgsfulle voksne er viktige faktorer for å bygge livserfaring. Ikke se på det som et nederlag hvis din ungdom søker råd fra andre voksne – det er en del av en sunn utvikling.
Normaliser at det kan være tøft å være menneske
Stress er en del av både hverdagen og livet. Det er lov å:
- Snakke med den unge om noen av dine egne erfaringer
- Fortell dem hvordan du selv håndterer vanskelige situasjoner, og hva du selv kan synes er vanskelig, også i voksen alder
- Hjelpe den unge til å se at det er lov (og lurt) å fokusere på andre ting også, når livet er ekstra vanskelig. Inviter på en gåtur, se en film, lag mat sammen. Gi den unge en liten pause fra eventuell strevsom overtenking
Ved å implementere disse punktene i hverdagen som forelder, kan du hjelpe den unge med å bygge livslange ferdigheter, som de vil ha svært god bruk for – både nå og senere i livet.
Og når voksemertene er som verst, kan det som forelder være verdt å huske denne lille setningen:
Det finnes ingen vekst uten ubehag.
Vi har alle opplevd å tenke lenge og dypt på noe som plager oss. Denne prosessen, kjent som grubling, kan føles som en naturlig del av å løse problemer. Men når går grubling fra å være hjelpsom til å bli skadelig?
Problemløsning vs. depressiv grubling
Når vi står overfor et eller flere problemer, er det naturlig å tenke gjennom mulige løsninger. Denne type tenkning er konkret og kan føre til konstruktive handlinger – og til at du kommer i mål med det du tenker på. Etter en viss tids tankearbeid, kan du til slutt trekke en konklusjon.
Depressiv grubling derimot, er en gjentakende og ofte ufrivillig prosess, hvor man dveler ved negative tanker og følelser, men uten å komme frem til en løsning. Dette kan føre til en nedadgående spiral av negativitet, og kan forverre depressive symptomer. Eksempler på slike grubletanker kan være:
- Hvorfor føler jeg meg så deprimert hele tiden?
- Hva gikk galt i mitt forrige forhold?
- Hvorfor skjedde dette med meg?
- Hva kunne jeg ha gjort annerledes for å unngå denne situasjonen?
- Hvorfor kan jeg ikke bare være lykkelig som alle andre?
- Hva betyr det at jeg føler meg slik?
- Hvorfor liker ikke folk meg?
- Hvordan kan jeg forstå årsakene til min depresjon?
- Hvorfor kan jeg ikke kontrollere tankene mine bedre?
- Hva er galt med meg siden jeg ikke kommer over dette?
Metakognitiv terapi: En ny tilnærming
Metakognitiv terapi (MCT) tilbyr et friskt perspektiv på hvordan vi kan håndtere grubling. I stedet for å fokusere på innholdet i tankene våre, retter MCT oppmerksomheten mot hvordan vi tenker, og vårt forhold til våre egne tanker.
MCT lærer oss at grubling ofte er et resultat av uhensiktsmessige tankemønstre og overbevisninger. For eksempel kan noen tro at “Hvis jeg grubler nok, vil jeg finne en løsning” eller “Jeg vil komme til bunns i dette, hvis jeg tenker lenge nok på det”. MCT utfordrer disse antakelsene og tilbyr alternative strategier.
Praktiske tips for å håndtere grubling:
- Bevisstgjøring: Lær å gjenkjenne forskjellen på unyttig grubling – og praktisk problemløsing.
- Utsettelse: Prøv å utsette unyttig grubling til et senere tidspunkt på dagen.
- Oppmerksomhetstrening: Øv på å flytte fokus fra tankene dine, til verden rundt deg.
- Utfordre overbevisninger: Spør deg selv om grublingen virkelig hjelper deg, og om du faktisk finner de løsningene du trodde at du skulle finne.
Ved å bli mer bevisst på tankeprosessene våre, kan vi redusere unyttig og slitsom grubling – og dermed forbedre den psykiske helsen vår.
Absolutt alle mennesker opplever perioder med grubling. Det viktige er å gjenkjenne når det blir uhensiktsmessig, og ha kunnskapen og bevisstheten som skal til for å håndtere det. Med øvelse kan du selv lære å bli en god problemløser – og ikke en utslitt og nedfor grubler. Kurset #Livet gir deg all kunnskapen du trenger for akkurat det.
Referanser:
- Wells, A. (2009). Metacognitive Therapy for Anxiety and Depression. New York: Guilford Press.
- Nolen-Hoeksema, S., Wisco, B. E., & Lyubomirsky, S. (2008). Rethinking Rumination. Perspectives on Psychological Science, 3(5), 400-424.
Vi er stolte av å informere om at #Livet nå foreligger med engelsk teksting, noe som gjør kurset tilgjengelig for enda flere mennesker enn tidligere.
Vi jobber videre for å levere #Livet med engelsk tale, samt med teksting til språk som arabisk, polsk og ukrainsk – i første omgang.
Har du spørsmål, så ikke nøl med å kontakte oss på kontakt@mindblown.no.
Metakognitiv terapi (MCT) er en relativt ny terapiform som har vist lovende resultater i behandlingen av ulike psykiske lidelser, særlig angst og depresjon. For unge mennesker som står overfor livets mange utfordringer, kan MCT by på verdifull kunnskap for både å bygge motstandskraft og forbedre psykisk helse.
MCT fokuserer på hvordan vi tenker, snarere enn hva vi tenker. Denne tilnærmingen kan hjelpe unge med å identifisere og endre uhensiktsmessige tankemønstre og prosesser som kan føre til psykologisk stress. Ved å lære å observere sine egne tanker mer objektivt, kan unge mennesker håndtere negative tanker og følelser bedre, uten å bli overveldet av dem.
En studie utført av Wells et al. (2012) viste at MCT var effektiv i behandlingen av generalisert angstlidelse hos unge voksne. Resultatene viste store forbedringer med tanke på angstsymptomer og generell funksjon, sammenlignet med tradisjonell kognitiv atferdsterapi.
En annen studie av Normann og Morina (2018) undersøkte effekten av MCT på depresjon hos ungdommer. Forskerne fant at MCT førte til betydelige reduksjoner i depressive symptomer, og ga forbedret livskvalitet hos deltakerne.
MCT lærer unge mennesker viktige ferdigheter som:
- Å gjenkjenne og utfordre bekymringstanker og grublerier
- Redusere overdreven overvåking av truende og vanskelig tankeinnhold
- Økt fleksibel oppmerksomhetskontroll
- Utvikle mer nyttige mestringsstrategier
Disse ferdighetene kan være spesielt nyttige for unge som opplever stress relatert til skole, relasjoner, og bekymringer.
Det er viktig å merke seg at mens MCT viser lovende resultater, er det fortsatt behov for mer forskning, spesielt langtidsstudier som undersøker effekten av MCT på unge menneskers evne til å håndtere livets utfordringer over tid.
Kilder:
Wells, A., Welford, M., King, P., Papageorgiou, C., Wisely, J., & Mendel, E. (2012). A pilot randomized trial of metacognitive therapy vs applied relaxation in the treatment of adults with generalized anxiety disorder. Behaviour Research and Therapy, 50(1), 51-57.
Normann, N., & Morina, N. (2018). The efficacy of metacognitive therapy: A systematic review and meta-analysis. Frontiers in Psychology, 9, 2211.
Har du noen gang forsøkt å stoppe tanker? Ironisk tenking, også kjent som paradoksal tenking, er et merkelig fenomen som spiller en viktig rolle i metakognitiv terapi. Det kan gi verdifull innsikt i hvordan hjernen vår fungerer – spesielt når det gjelder angst og depresjon.
Hva er ironisk tenking?
Ironisk tenking oppstår når vi forsøker å unngå eller undertrykke visse tanker eller følelser, og at dette faktisk fører til at disse tankene eller følelsene blir enda mer plagsomme. Det er som om jo hardere vi prøver å ikke tenke på noe, desto mer tenker vi på det.
Den russiske forfatteren Fjodor Dostojevski illustrerte dette fenomenet perfekt i sitt verk “Vinternotater om sommerinntrykk”:
“Prøv å ikke tenke på en isbjørn, og du vil se at den forbannede tingen kommer til å dukke opp i tankene dine hvert minutt.”
Dette sitatet fanger essensen av ironisk tenking – jo mer vi prøver å unngå en tanke, desto mer påtrengende blir den.
Ironisk tenking i metakognitiv terapi
I metakognitiv terapi er forståelsen av ironisk tenking sentral. Denne terapiformen fokuserer på hvordan vi forholder oss til tankene våre, snarere enn selve tankeinnholdet. Her er noen nøkkelpunkter om hvordan ironisk tenking spiller en rolle i metakognitiv terapi:
- Erkjennelse av tankeprosesser: Metakognitiv terapi lærer oss å gjenkjenne ironisk tenking når det oppstår, og forstå at det er en normal kognitiv prosess.
- Redusere tankekontroll: I stedet for å prøve å kontrollere eller undertrykke uønskede tanker, oppmuntrer terapien til å observere tankene uten å engasjere seg i dem, og uten å bruke tid på dem.
- Frakoblet oppmerksomhet: Klienter lærer å skifte oppmerksomheten bort fra unyttig grubling og bekymring, uten aktivt å undertrykke tankene.
Praktiske implikasjoner
Forståelsen av ironisk tenking har flere praktiske anvendelser i behandling av psykiske plager:
- Angstbehandling: Ved å akseptere angstfylte tanker i stedet for å kjempe mot dem, kan man paradoksalt nok redusere deres intensitet og frekvens.
- Depresjonshåndtering: Å lære å observere depressive tanker uten å engasjere seg i dem, kan bryte syklusen av negativ grubling.
- Søvnforbedring: For personer med søvnproblemer kan det å gi slipp på stresset med å falle i søvn, faktisk gjøre det lettere å sovne.
Konklusjon
Ironisk tenking er et kraftfullt konsept i metakognitiv terapi. Ved både å forstå hva som skjer, og dermed rulle med, snarere enn kjempe mot, denne naturlige tendensen i hjernen vårt, kan vi gjennom kunnskap og innsikt utvikle mer effektive holdninger for å håndtere angst, depresjon og andre psykiske utfordringer. Som Dostojevskis isbjørn viser, er nøkkelen ofte ikke å kjempe mot tankene våre, men å lære oss å leve med dem på en mer konstruktiv måte.
Vi har alle hørt det før: “Tenk positivt, så går alt bra!” Men stemmer dette egentlig? La oss ta en nærmere titt på hva forskningen sier om effekten av positiv tenking.
Den populære myten
Forfattere som Rhonda Byrne, kjent for bestselgeren “The Secret”, har lenge promotert ideen om at positive tanker alene kan føre til lykke, rikdom og suksess. Denne tankegangen har blitt svært populær og har mange tilhengere.
Hva sier forskningen?
Interessant nok viser nyere forskning at overdreven positiv tenking faktisk kan ha motsatt effekt av det man ønsker:
Dårligere forberedelse: Som journalist Oliver Burkeman påpeker, kan konstant optimisme gjøre oss mindre forberedt på motgang og mer stresset når ting ikke går som planlagt.
Redusert motivasjon: Studier utført av forskere som Gabriele Oettingen og Doris Mayer viser at studenter som hadde positive fantasier om fremtiden faktisk endte opp med å sende færre jobbsøknader, fikk færre jobbtilbud og tjente mindre.
Lavere prestasjon: I flere sammenhenger, fra personlige forhold, via studiesituasjoner og til og med innen medisinsk restitusjon, viste det seg at de som fokuserte på positive tanker opplevde dårligere resultater.
Makroøkonomiske effekter: Overraskende nok fant forskere at optimistiske uttalelser i media og politiske taler kunne forutsi økonomiske nedgangstider.
Når kan positiv tenking være særlig uheldig?
Positiv tenking kan være spesielt uheldig når man har det ekstra vanskelig, og det er flere grunner til dette:
Fornektelse av reelle følelser: Når man presser seg selv til å tenke positivt mens man egentlig har det vondt, kan det føre til at man undertrykker eller fornekter sine ekte følelser. Dette kan hindre nødvendig emosjonell tilheling.
Økt skyldfølelse: Hvis man ikke klarer å “tenke positivt” når man har det vanskelig, kan det føre til ytterligere skyldfølelse og skam. Man kan føle at man mislykkes dobbelt – både med situasjonen og med å håndtere den “riktig”.
Manglende validering: Konstant fokus på positivitet kan føre til at man ikke får den valideringen og forståelsen man trenger for sine vonde tanker og følelser. Dette kan føre til følelser av isolasjon og misforståelse.
Økt stress: Paradoksalt nok kan presset om å være positiv når man har det vanskelig, faktisk øke stressnivået og forverre situasjonen.
Er all positiv tenking dårlig?
Ikke nødvendigvis. Forskerne foreslår at positiv tenking kan være nyttig når man kombinerer det med realistisk planlegging, og med en vurdering av potensielle hindringer.
Det kan også ha en nytte som midlertidig lindring når man ikke kan tilfredsstille et umiddelbart behov.
Konklusjon
Mens positiv tenking kan føles godt i øyeblikket, tyder forskningen på at overdreven bruk kan være kontraproduktivt. En balansert tilnærming, der man kombinerer optimisme med realistisk planlegging, ser ut til å være mer effektivt for å oppnå våre mål.
Kilder:
Alter, A. (2014). The Powerlessness of Positive Thinking. The New Yorker. https://www.newyorker.com/business/currency/the-powerlessness-of-positive-thinking
Burkeman, O. (2012). The Antidote: Happiness for People Who Can’t Stand Positive Thinking.
Oettingen, G., & Mayer, D. (2002). The motivating function of thinking about the future: Expectations versus fantasies. Journal of Personality and Social Psychology.
Held, B. S. (2004). The negative side of positive psychology. Journal of Humanistic Psychology, 44(1), 9-46. Ehrenreich, B. (2009). Bright-sided: How the relentless promotion of positive thinking has undermined America. Metropolitan Books.
